Leaving safely

Sett deg inn i de publiserte reglene før du handler

Hvordan familie og medlemmer av menigheten forventes å behandle deg, avhenger av hvordan du slutter å være et vitne. Organisasjonens litteratur skiller mellom personer som blir fjernet fra menigheten (tidligere «ekskludert»), personer som trekker seg ved å erklære at de ikke lenger ønsker å være et vitne, og personer som rett og slett blir inaktive. De publiserte reglene for hver av dem, medregnet endringene fra 2024 om hilsener og invitasjoner til møter, er lagt fram med kilder i seksjonen utstøtelse og familie. Les den siden før du skriver noe brev eller sier noe til de eldste, for et formelt brev om at man trekker seg, behandles svært annerledes enn det å trekke seg stille tilbake.

Spørsmål du først bør svare på for deg selv

• Tidspunkt. Finnes det en grunn til å handle nå, eller ville noen måneders venting ikke endre noe annet enn hvor forberedt du er?
• Bolig. Bor du sammen med familie som er vitner? Hvis du blir bedt om å flytte, hvor ville du bo i natt, neste uke, neste år?
• Penger og arbeid. Er inntekten din avhengig av familie eller arbeidsgivere som er vitner? Har du egen bankkonto og egne dokumenter (pass, fødselsattest, vitnemål)?
• Barn. Hvis du har barn som er døpt eller går på møtene, hvordan vil situasjonen bli for dem? Hvis du deler foreldreansvaret med et vitne, hva sier loven der du bor?
• Helse. Finnes det medisinske avgjørelser (blant annet et forhåndsdirektiv eller et «nei til blod»-kort) som du ville ønske å se på igjen? Det er en lege, ikke et nettsted, du bør drøfte det med.
• Mennesker. Hvem utenfor menigheten kjenner deg og ville stå ved din side? Hvis svaret er «ingen ennå», er det en grunn til å bygge forbindelser før, ikke etter.
• Ditt eget tempo. Mange beskriver det å bryte ut som en prosess over flere år heller enn som én enkelt dag. Det finnes ingen premie for å gjøre det fort.

Å trekke seg stille tilbake

Noen slutter å gå på møtene uten noen kunngjøring. Publikasjonene omtaler slike som inaktive og pålegger ikke, så langt de publiserte reglene rekker, familien å bryte kontakten med dem. Om det holder i praksis, varierer med menigheten og familien. Andre velger et formelt brudd fordi de ønsker klarhet. Seksjonen om utstøtelse gjør rede for de publiserte følgene av hver vei, slik at valget kan tas på et informert grunnlag.

Hvis de eldste ber om et møte med deg

De eldstes håndbok beskriver domsutvalgenes saksgang i detalj; det som er offentlig kjent av den, er dokumentert i seksjonen om utstøtelse og seksjonen om barnevern. Du har ingen rettslig plikt til å møte de eldste eller et domsutvalg, eller til å svare på spørsmål om hva du tror. Det du sier, kan bli brukt til å avgjøre om du skal behandles som fjernet fra menigheten. Ta deg tid før du svarer, og vurder å få råd hos en av likepersonsorganisasjonene som er oppført på hjelpesiden, der de frivillige selv har vært gjennom dette.

Regn med sorg, og regn med at den går over

Folk som forlater et tett religiøst fellesskap, beskriver ofte noe som ligner på sorg etter et dødsfall, uansett hva de nå tror. Det er en normal reaksjon på å miste et fellesskap, en fast hverdag og et bilde av framtiden. Hjelpetjenester og likepersonsgrupper finnes nettopp for dette; du trenger ikke å bære det alene, og du trenger ikke å være sikker på noe som helst for å be om hjelp.

Hva denne siden ikke er

Den er ingen plan for deg, og den er ingen oppfordring til å bryte ut. Den er en huskeliste over det folk som har vært gjennom dette, sier de skulle ønske de hadde tenkt over først, satt ved siden av organisasjonens egne publiserte regler.

Hjelp og støtte Digitalt personvern De publiserte reglene